INNLEDNING
Sentrale- og lokale myndigheter i Norge har en felles målsetning om styrking av byer og tettsteder. I en rekke byer er det utarbeidet planer og tiltak nettopp for å styrke sentrumsutviklingen.
Gjennom de siste årene har det i økende grad blitt vektlagt en innovativ og faktabasert tilnærming, utover de mer tradisjonelle stedsanalysene. Flere byer har utarbeidet sentrumsregnskap eller tilsvarende oppstillinger.
Inntil nå har det imidlertid ikke vært noen norm eller mal for slike arbeider. De ulike studiene har derfor hatt ulik innretning og anvendelse av ulike kildegrunnlag. I tillegg har kun noen få byer etablert et opplegg for systematisk gjentagelse av studiene.
Det medfører også et svakere grunnlag for felles forståelse av status og utviklingstrender, som er en viktig pilar i et konstruktivt offentlig-privat sentrumssamarbeid.
NSU har derfor, med støtte av KDD, utarbeidet denne veilderen.
Vi ønsker at veilederen skal utvikle seg over tid, slik at den holder seg mest mulig relevant. Vi setter derfor pris på løpende tilbakemeldinger med kommentarer til innholdet og egne erfaringer!
På vegne av prosjektgruppen
Kristin Gustavsen /s/
Adm. direktør Norsk Sentrumsutvikling
VEILEDEREN OG DATATILFANG
Utviklingen i norske bysentrum har mange likhetstrekk og det grunnleggende behovet for å overvåke utviklingen er relativt likt. Likevel er det forskjeller som vil påvirke hvor omfattende et lokalt sentrumsregnskap kan gjennomføres. Det går både på hvilke erfaring byene besitter fra tidligere arbeider, hvor stor interesse og oppslutningen om et slikt arbeid er og hvor store ressurser som kan avsettes til arbeidet.
For å stimulere til at flere byer kommer i gang med arbeidet, samt for å gjøre regnskapene sammenlignbare fra by til by, er veilederen bygget opp med tre nivåer.
Arbeidet med veilederen har avdekket at det i dag kan og vil skje raskt utvikling innenfor enkelte av de valgte temaområdene, spesielt knyttet til omsetning og besøksregistrering.
Da mange byer er interesserte i å komme i gang, har vi likevel landet på at veilederen pr. dags dato bør basere seg på det som allerede er tilgjengelig og at disse kildene opprettholdes over noe tid for å få sammenlignbar måling over tid. Parallelt kan nye kilder fases inn som tilleggs-/sidekunnskap i en overgangsperiode – inntil det også foreligger historikk for disse over noe tid.
NIVÅER
TILVALG
» Reiseinformasjon- og utvikling
» Sosioøkonomiske data
» Klimaregnskap
» Verdiroseindikatorer o.l.
» Ringvirkningsanalyser
» Spørreundersøkelser
MÅL, KRITERIER OG EFFEKT
Hovedmålet med prosjektet har vært å lage en veileder som støtte til byenes arbeid med å utarbeide et mest mulig hensiktsmessige sentrumsregnskap, basert på samme datakilder og utvalg. Det gir en tilleggsverdi i form av relevant sammenligningsgrunnlag mellom byene, som del av å forstå egen utvikling.
Veilederen kan være første ledd mot en standardisering og oppbyggingen er ment å tilpasses byenes ulike størrelser og ressurstilgang, gjennom å skille mellom basisregnskap, tilvalg og stedstilpassede tema.
Veilederen skal utformes slik at den både kan benyttes for egen utforming av regnskapet, som grunnlag for bestilling hos ekstern leverandør eller en kombinasjon av disse.
Delmål 1 har vært å vurdere og foreslå hvilke moduler som bør inngå i et basisregnskap, hvilke som er de mest aktuelle tilvalgene, samt hvilke datakilder som anbefales for de ulike modulene.
Det inkluderer også vurderinger av om det er relevante data som pr. i dag ikke er tilgjengelige eller om tilfanget av allerede tilgjengelige data kan forbedres. Delmål 1 er oppsummert i denne prosjektrapporten.
Delmål 2 har vært å se mer inngående på de mulighetene som ligger i smartbyløsninger ofte omtalt som ”Sentrums Digitale Tvilling”.
Dette er i noen grad belyst i denne prosjektrapporten, men NSU vil fortsette dette arbeidet også i tiden framover. Bakgrunnen er at vi ser behovet for å sikre at ’digital tvillinger’ bygges med et innhold som gjenspeiler hele bredden av det som er de mest aktuelle og reelle problemstillingene i sentrumsutvikling og -drift.
Som et første ledd vil veilederen digitaliseres og gjøres åpent tilgjengelig på nett. Det vil også sikre at den kan holdes oppdatert i takt med utviklingen av datatilfang.
Under hoved- og delmål er utvalgene vurdert utfra den grunnleggende forutsetninger om at kildedataene skal være:
ROBUSTE
Objektivt faktagrunnlag
TILGJENGELIGE OVER TID
Vurdere utvikling etter tiltak
JEVNLIG OPPDATERT
Løpende indikatorer
Det har også vært vurdert i hvilken grad indikatorer og kilder er gode verktøy for lokal bruk, samtidig som de er sammenlignbare nasjonalt og kan vurderes også opp mot internasjonale utviklingstrekk.
Videre må utvalgene være tilpasset de viktigste utfordringene bysentraene står ovenfor og har nedfelt som prioriterte mål i utviklingsarbeidet.
De må også være transparente og opplevd objektive, slik at de kan benyttes til å kommunisere og formidle sentrale sammenhenger både politisk og til befolkningen forøvrig.
Effekten av arbeidet skal være å gjøre byer og tettsteder i stand til å følge opp sentrumsutviklingen jevnlig, og gjennom monitorering av egen sentrumsutvikling være i stand til å fatte de riktige beslutninger for positiv utvikling.
Mer utdypet skal det bidra til å:
» styrke arbeidene med en mer faktabasert sentrumsutvikling, både i planfase og ved evaluering av gjennomførte tiltak
» skape et viktig grunnlag for felles (myndigheter og publikum) forståelse av status og utvikling, som grunnlag for sentrumssamarbeid
» øke tilgangen til relevante og kvalitativt gode datakilder
» øke muligheten for sammenligning mellom byer, noe som er viktig for å skille mer universelle trender og lokale forhold
» bidra til å framskynde utviklingen av rasjonelle løsninger for ‘Sentrums Digitale Tvilling’
SENTRALE FORUTSETNINGER
Det er få som vil betvile verdien av faktabasert kunnskap som del av sentrumsutviklingsarbeidet. Det reelle innholdet i et slikt arbeid vil imidlertid variere.
Før man går i gang med å planlegge arbeidet med et sentrumsregnskap, evt. vurdere justeringer av dagens praksis for de som allerede har iverksat slike tiltak, er det viktig å drøfte igjennom og avklare:
Et godt gjennomført sentrumsregnskap vil ha flere bruksområdet og dermed også flere brukere og målgrupper.
Mest nærliggende er å benytte regnskapet som dokumentasjon for måloppnåelse av vedtatte sentrumsplaner og -strategier, med andre ord en evaluering av både politisk- og administrativ satsning og tilslutning fra næringsaktører.
Det vil i hovedsak være i et kommunalt- og regionalt perspektiv, men i ytterste forstand også en indikator på statlige innretninger for de berørte indikatorområdene.
Regnskapet vil også være ytterst relevant for sentrums- og næringsforeninger, og deres medlemmer, som del av det strategiske utviklingsarbeidet for økt byliv.
Utviklingstrekk vil gi informasjon om effekt av arbeid og danne grunnlag for vurderinger om satsninger i sentrum både for eiendomsutviklere og beslutningstagere innenfor lokalisering av virksomheter og konsepter.
Et sentrumsregnskap vil også gi media et grunnlag for mer etterrettelig gjengivelse av faktiske forhold, tilsvarende vil gjelde for ulike interessegrupper og innbyggere.
Det vil styrke både flerbruken og eierskapet til sentrumsregnskapet at det utarbeides i et partssamarbeid mellom offentligeog private aktører. Det bør derfor innledningsvis tas en vurdering av hvilke parter som bør inngå i dette samarbeidet og lokalt defineres et prosjekt med klarhet i ledelse, deltagelse, ressurser og framdrift.
De fleste byene som til nå har utarbeidet sentrumsregnskap har samlet dette i en publikasjon og gitt denne ut én gang, årlig over noen år eller med annen frekvens.
Enkelte byer har også lansert nettløsninger som gir løpende tilgang til informasjonenm og med muligheter til å gjøre egne utvalg og studier. Eksempel på det er f.eks Sentrumsregnskap for Arendal. LINK
Utviklingen antas å gå retning digitale løsninger, gjerne videreført fra nettløsninger som i eksempelet fra Arendal, til å være del av en mer komplett; ‘Sentrums Digitale Tvilling’. Det er imidlertid en utfordring at et slikt større løft vil forsinke det å faktisk komme i gang eller foreta strategiske justeringer av allerede gjennomført arbeid.
Prosjektgruppen vil derfor forsatt anbefale at det prioriteres en mer tradisjonell publikasjonsløsning, dersom utvikling av en nettløsning eller en mer omfattende plattformsløsning fortsatt ansees å ligge et stykke fram i tid.
Når en digital løsninger blir aktuelt, vil informasjonen som allerede er hentet inn, systematisert og publisert, løftes inn i den digitale løsningen.
Som det vil framgå i kapittel 4. er det ulik frekvens for når nye data blir tilgjengelig for de ulike indikatorene.
Med økt fokus på sentrumsregnskap er det mulig at det kan føre til endringer også rundt dette, men pt. er det rasjonelt å tenke at også regnskapene følger en årlig syklus.
Når valget av indikatorer er gjort er det imidlertid mulig å skreddersy et opplegg der enkelte data oppsummeres og publiseres årlig, mens det suppleres med data som leveres med høyere frekvens på del-milepæler underveis gjennom året.
Disse aggregeres i tillegg mer samlet på de øvrige milepælene. Planen legges til grunn for partssamarbeidet (ref. 3.1).
Siktemålet må imidlertid være en langt høyere frekvens på oppdatering, slik at sentrumsregnskapet får en mer sentral funksjon i det daglige arbeidet med planer, reguleringer og tiltak i byenes sentrum.
EKSEMPELSAMLING
Her finner du trykksaker og digitale løsninger.
LØKKAREGNSKAPET - TIDLIG UTGAVE AV ET BYREGNSKAP FOR ET MINDRE OMRÅDE I OSLO
» Trykksak
BYREGNSKAP FOR OSLO – RAPPORT OG METODIKK UTVIKLET AV MULTICONSULT FOR ET BYREGNSKAP I OSLO, 2017-2018
» Trykksak