SSB-dataene kan bestilles på postnummer eller grunnkrets, med de NACE-kodene som blir spesifisert. For de større byene, med flere postnummer internt i sentrum, kan det være relevant å få dataene aggregert for hvert enkelt postnummer eller kombinasjoner av disse. Det er imidlertid viktig å sikre at det ikke blir for små områder, da dette kan medføre ‘prikking’, dvs at virksomheter faller ut. Dette er en sikringsløsning som inntreffer for ikke å kunne gjenkjenne enkeltvirksomheter og sensitiv informasjon om deres økonomi. For mindre byer der postnummeret i sentrum har med seg et større omland, kan grunnkretser være et alternativ.

Det finnes i dag varehandelsrapporter fra en rekke bysentra. Som del av et mer komplett sentrumsregnskap anbefaler vi å utvide disse studiene til også å omfatte:

» Overnatting
» Servering
» Personlig tjenesteyting (frisør, hudpleie mv.)

Hvilke næringskoder som faller inn under de enkelte beskrives i tabellen under AKTUELLE AGGREGERINGSNIVÅER, der det også foreslås ulike aggregeringsnivåer. Valg av disse må baseres på antall virksomheter i det enkelte bysentrum, utfra antallet innenfor hver kategori (NACE-kode). Prosjektgruppen har vurdert om annen næringsaktivitet burde vært med, eksempelvis kontor og andre ‘2.etasjevirksomheter’ som tannlege, advokater mv. Vi har imidlertid konkludert med å ikke anbefale dette. Foreløpig anser vi disse best fulgt opp via arbeidsplassutvikling (se BEBOERE OG ARBEIDSPLASSER)

I tabellen under fremstilles ulike nivåer for aggregering. Tilsvarende som for Geografisk inndeling, vil det i hovedsak være antall virksomheter innenfor hver kategori, som styrer valget for aggregeringsnivå.

Større byer med flere virksomheter kan med andre ord dele opp kategoriene i mindre grupper (Nivå 1) uten å risikere ’prikking’, mens mindre byer må slå sammen i større grupper for å unngå dette (Nivå 2 eller 3)

Det som i tabellen beskrives som nivå 1 er tilnærmet lik inndelingen som benyttes i Kvarud-analyser. Forskjellen er at Nivå 1 deler SPORT/SPILL/LEKER OG BØKER i egen kategori, mens denne inngår i SPESIALBUTIKKER im Kvarud/Kjøpesenteranalysen. Ønskes eksakt sammenligning kan disse dermed slås sammen. Likeledes inneholder Kvarud/Kjøpesenteranalysen nacekode 47.642  Butikkhandel med fritidsbåter og utstyr, som i denne anbefalingen er vurdert på linje med nacekode 45 – Handel med og reparasjon av motorvogner, og dermed utgår.

Den kanskje mest ytterliggående forenkling kan gjøres med å skille mellom dagligvare, tung faghandel og lett faghandel. Tung – lett viser her til varens størrelse, og hvor enkelt det er kunden å frakte med seg varen. Da vil nyanser forsvinne i oversikten over handelstilbudet i et byområde, men det vil samtidig være enkelt å samle all omsetning i en datainnsamling. Det skjer imidlertid i dag en rask utvikling, der virksomheter som tidligere var forbundet med tung faghandel endrer sine konsepter til sentrumsbutikker (city konsepter) der kunden ikke selv bringer varen hjem. Fordelingen tung-lett blir dermed forskjøvet og ikke lenger like aktuell som kategorisering.

Virksomheter som er ensrettet mot netthandel er ikke tatt med, da denne i seg selv ikke representerer publikumsattraherende aktivitet på lokasjon.

Hold musepekeren over de forskjellige NACE-kodene for detaljer.

Butikkhandel er virksomheter i næringer med handel fra fast utsalgssted og med forbrukere som hovedmålgruppe.

Omsetningsutviklingen innenfor hvert bysentrum er interessant å følge isolert innenfor sentrumsavgrensningen, da det gir en klar indikasjon på utviklingen.

Det er imidlertid også viktig å forstå utviklingen målt mot den nasjonale og regionale situasjonen. Det er derfor sentralt at man i arbeid med sentrumsregnskap også har tilgang til tilsvarende tall, med samme kilde, for landet og en naturlig avgrenset region (fylke, kommune).

Det vil sette utviklingen i eget bysentrum inn i en kontekst og vise om uttalt sentrumspolitikk gir resultater. Det er også en mulighet for at omsetningsutviklingen i tradisjonell butikkhandel totalt sett ikke vil være i vekst i årene framover. Da er sentrums andel av den totale omsetningen i regionen spesielt viktig å følge.

SSB-dataene har som nevnt den svakheten at filialer mv., som er del av et større konsern, rapporterer regnskapstall via morselskapet. Omsetningen vil da ikke bli registrert i den byen som filialen er lokalisert. Tilsvarende er noen byer vertskap for disse konsernene og vil da få rapportert høyere tall enn det som er reelt. Det skjer også at f.eks. offshorevirksomheter, logistikkselskaper mv. rapporteres samlet på en geografisk adresse, mens verdiskapningen skjer på andre geografiske lokasjoner. Det er derfor behov for en gjennomgang av dataene før de sammenstilles. Det er imidlertid viktig å velge ut noen få, kjente og utslagsgivende elementer og ikke ta en for detaljert ‘vasking’ av dataene. Det gir naturligvis et mer korrekt bilde det inneværende året, men reduserer samtidig kvaliteten av utviklingsanalysene, da vaskingen sjeldent blir lik hvert år.

OMSETNINGSDATA SSB:

GIS: Geografisk informasjonssystem er programvare for innsamling, organisering, lagring, analyse og presentasjon av geografisk stedfestet informasjon.